Dette er Vivian, min arabisklærer da jeg bodde i Damascus i Syria. Her er hun hjemme i stua hos sine foreldre. På bordet er det bilde av min mann og meg , og det norske flagget. Det står alltid fremme i stua.
Vivian har også besøkt oss her i Norge. Her er hun på verandaen vår.
Vi var mange steder rundt på sørlandet, blant annet på fisketur da vi var på hytta. Det ble kaldt for henne stakkar. Hun kom jo fra 40 grader i Syria til 18 grader hos oss. Den evige klagesangen var, Sonja I am freezing to ice.
Så begynner historien. På Lognavatn i Åseral er det en liten stavkirke. Den er bygget av Håkon Torsland i tilknytning til hans atelier. Det er en katolsk kirke. Han fortalte at den er katolsk fordi de første kirkene i Norge var katolske. Da Vivian er troende katolikk og avhengig av å gå i kirka minst en gang i uka, ble det til at vi dro dit. (10 min.å kjøre fra hytta) .
Inne i kirka ble hun litt skuffet fordi det ikke var noen ikoner eller altrebilder der. Så hun spurte Håkon Torsland om han kunne tenke seg noe fra midtøsten. Det kunne han godt tenke seg.
6 kommentarer:
Så masse vakre bilder og fine historier det var her nå! Det må være fint å bli så godt kjent med folk fra andre deler av verden. Hva gjorde dere da dere bodde i Syria? Kan gjerne skrive mere om det for min del:) Takk for titten og historiene! Klemmer**
Det ligger en utfordring og venter på deg.
Hei Sonja! Så mange flotte bilder og historier.Flott gave som er på plass i stavkirka i Åseral.
Ha en flott helg!Hilsen Linda :))
Dette var ein fin historie. Så kjekt å få innblikk i andre kulturer. Ikoner er nydelige syns eg. Eg har ein ikon som eg kjøpte i Krakow og ein frå St.Petersburg. Men det blir jo noe heilt anna når ein har ein historie bak ikonet. Ha ei fin helg!
Du, det ligger en liten hilsen til deg i bloggen min. Ha en fin tirsdagskveld:) Klemmer**
Har du bodd i Damaskus, så spennende...
Legg inn en kommentar