Og disse Q-tips kaninene som er laget av vaskekluter.
Tenkte jeg skulle reklamere litt for SOS barnebyer. De fleste har nok hørt om det og mange støtter en barneby eller har et fadderbarn. De som har besøkt bloggen min han nok forstått at jeg har et spessielt forhold til Damascus. Min mann jobbet for FN der og jeg var "bare" med på lasset. Det jeg gjorde var å lære meg litt arabisk, bli kjent med folk, reise rundt i Syria og sette meg inn i kultur og skikker. Jeg ble rett og slett forelsket i landet og folkene der. De er fantastisk gjestfrie og hyggelige mennesker. Da vi kom hjem til Norge igjen var valget lett å ta, fadder for et barn i SOS barnebyer i Syria. Det var med stor spenning jeg ventet på om noen kunne trenge min hjelp. Endelig var det avgjort , Ghaith ble mitt fadderbarn. Det var en fantastisk gledesfølelse og selvfølgelig måtte vi reise ned for å hilse på.
Barnelandsbyen ligger like utenfor Damascus i fjellene nær grensen til Libanon. Dette bildet er tatt inne i landsbyen. Flott utsikt ned mot Damascus.
Det ble veldig spessielt å møte Ghaith, en flott og veloppdragen gutt. Vi fikk komme på besøk hjemme hos ham. I det huset ,var det 7 barn og SOS mammaen. Vi fikk bare møte Ghaith og mammaen. Ekstra spennende ble det fordi det var bare oss fire, min mann, jeg og de to. Noen få engelske ord kunne brukes ellers var språket arabisk. For å si det sånn så fikk jeg bruk for alle mine arabiskkunskaper både med ord og fakter. En flott og minnerik stund ble det.
Her er vi på trappa utenfor huset de bor i. Er det ikke beundringsverdig at noen velger å bli mamma for 7 foreldreløse eller forlatte barn. Et nydelig menneske er hun, jeg blir glad bare jeg ser på bilde av henne.
Dette er Vivian, min arabisklærer da jeg bodde i Damascus i Syria. Her er hun hjemme i stua hos sine foreldre. På bordet er det bilde av min mann og meg , og det norske flagget. Det står alltid fremme i stua.
Vivian har også besøkt oss her i Norge. Her er hun på verandaen vår.
Vi var mange steder rundt på sørlandet, blant annet på fisketur da vi var på hytta. Det ble kaldt for henne stakkar. Hun kom jo fra 40 grader i Syria til 18 grader hos oss. Den evige klagesangen var, Sonja I am freezing to ice.
Så begynner historien. På Lognavatn i Åseral er det en liten stavkirke. Den er bygget av Håkon Torsland i tilknytning til hans atelier. Det er en katolsk kirke. Han fortalte at den er katolsk fordi de første kirkene i Norge var katolske. Da Vivian er troende katolikk og avhengig av å gå i kirka minst en gang i uka, ble det til at vi dro dit. (10 min.å kjøre fra hytta) .
Inne i kirka ble hun litt skuffet fordi det ikke var noen ikoner eller altrebilder der. Så hun spurte Håkon Torsland om han kunne tenke seg noe fra midtøsten. Det kunne han godt tenke seg.
Sednaya er en liten landsby i fjellene i Syria. Dette er klosteret der. Her har jeg vært 11 ganger, en meget spesiell opplevelse. Etter Jerusalem er dette den største valfarts plassen for de kristene. Men det som er enda mer spessielt er at det er en av de største også for muslimer. På spessielle merkedager er det folk over alt, de sover her og lager mat og ber. Det er kokekar, madrasser, mat, klær, sko og folk over alt.
På trappa opp til klosteret kan en se et bilde av jomfru Maria. Det har vært forskere fra "hele" verden og studert dette. De har visst nok prøvd alt for å fjerne det uten å lykkes. Selvfølgelig er det et sagn om dette også. Det skal jeg ikke ta nå. Dette skulle jo handle om et IKON.
Her er utsikten fra klosteret. Store deler av Syria er ørken, men vakkert er det uansett om alt er brunt. Sednaya, ja. Der bor Vivian`s tante og onkel. Denne tanten var det som fikk oppdraget med å brodere et ikon.
På høsten etter at Vivian hadde vært i Norge, var jeg i Damascus. Da jeg var på besøk hos hennes foreldre, kom onkelen fra Sednaya med disse to flotte broderiene. De er laget av bitte små perler. Så er det fylt på baksiden sånn at det blir forhøyninger på kjolen og kappen. Jeg kjøpte like godt begge to.
Dette broderiet beholdt jeg selv.
Her er Ikonet av jomfru Maria vakkert innrammet og hengt opp ved alteret i Håkon Torsland`s stavkirke.
Oktober 2007 hos Vivian`s foreldre. Hver gang vi er i Syria blir vi invitert hjem til dem.
Thank you to Jackie and John for your hospitality and for all the good food.
Min far var kjøpmann, og de to første butikkene han hadde var sånne med disk med skuffer i til mel og sukker og sånt. Alle kundene sto på utsiden av disken og sa hva de skulle ha og så ble hver enkelt vare hentet av den som sto på innsiden. Min første jobb var selvfølgelig bak disken.
Denne stiftemaskinen hadde min far på kontoret. Fiskesnelle i samme stil. De to tingene har nok ikke noe med hverandre å gjøre, men de har nå havnet her hos skrotnissen.
I fotoavdelingen ser det sånn ut etter at jeg pakket bort 10 kameraer. En kan jo ikke stille ut alt en har. Det første kameraet kommer fra min svigerfar, nr.2 er etter min far, jeg har en del bilder av meg selv som barn . De er tatt med dette kameraet. nr.3 er etter min datters svigerfar, det er et sånt som framkaller bildene etterhvert. nr.4 er det første kameraet til min mann.
Denne flaskebåten hadde vi alltid stående i stua i mitt barndomshjem. Kan tro jeg har beundret den mange ganger og forundret meg over hvordan en kunne bygge en båt inni en flaske.
Tre nye matter i rosebragd. Dette er den siste på renninga, derfor ble den så liten. Nå er jeg i full gang med å klippe til de neste mattene.
Disse to har litt breiere striper. Jeg synes det er artig å lage masse forskjellig. Fargene blir jo litt etter hva jeg har av filler, men mønster og striper prøver jeg å variere, sånn at ingen blir like.
Det er flere som har spurt om jeg selger. Svaret er ja, det vil si jeg har bare solgt tre stk. Men det jeg lager nå skal jeg prøve å få solgt på en marknad jeg skal være med på i høstferien. Dette har jeg aldri vært med på før. Skal bli spennende. Jeg har vært noen ganger og sett på sånne marknader. Da har jeg tenkt at det så så gøy ut å være med, men jeg hadde jo ingenting å stille ut eller selge. Men så var det en dag jeg satt med veven at jeg kom på at jeg kunne jo bruke mattene mine. Så tenkt så gjort, nå har jeg meldt meg på, har til og med kjøpt et lite bod telt. Noen fortjeneste å skryte av blir det vel ikke. Men jeg får i alle fall være med.
Her en noe av det jeg skal prøve å selge.
Denne artige kua fant jeg på Hannåsvollen gård, atelier og gaver, står det på skiltet. Der hadde de masse fint. Men det ble kua som ble med meg hjem. Nå står den på kjøkkenbenken klar til å bringe beskjeder videre eller bare minne meg selv på ting jeg skal huske.
Så var ferien over og alle ferie gjestene har reist. Har nå vevet litt innimellom men ikke så mye.
Det ble fem korte matter.Så ble jeg lei av ruter og klipte ned.Nå er jeg i gang med breie striper i rosebragd.Det ser ut til å bli fint.
Jeg ble jo ganske fornøyd med disse også.Noen av dem kunne nok vært litt lengre,men det hadde jeg ikke stoff til.Det går så utrolig mye stoff når en vever i ruter,det må jo være samme farve på hele matta. Så enten må en bruke sengetøy,store duker eller gardiner.Det går med to dynetrekk til en matte på ca 140cm. Når en vever striper kan en jo bare bruke masse forskjellig stoff og farver.
Det ble flere koselige turer på hytta i ferien. Været var akkurat sånn som det skal være i ferien, sol og varmt. Den store furua ligger ferdig kappet og kløyvd. Den venter bare på at vedskjulet skal bli ferdig. Rammeverket er på plass.
Med så mange hjelpere går det fort.
FERDIG !!!! Nå er det bare igjen å stable ved.
Sånn, det gikk jo greit. Nå er det bare igjen å beise, det får bli en annen gang, når den store arbeidslysten kommer og trenger seg på.
Denne utmerkelsen fikk jeg av Gudveig HN. Tusen takk,dette satte jeg stor pris på.
Her er noen av mine gamle ting. Jeg har en hel del gammelt og antikk. Kan ikke si at jeg samler på antikviteter akkurat, men jeg har samlet en god del ting som har vært i familien til meg eller min mann.
Denne dallen laget min morfar til meg. Tror det var gebursdagsgave.
Jeg hadde dukkeklær i den og lekte med den i mange år. Utrolig at glansbildene har holdt seg så godt.
Søndagsskole kortet mitt. Stor stas å få gullstjerner på.
Versågod.Bordet er dekket. Buljongterningboksen har både jeg og mine barn lekt med. Mine barn hadde puslespill i den. Så forresten i et antikvitetsblad at den var verdt noen hundrelapper. Marmeladespannet brukte min svigerinne til å plukke bær i da hun var barn.
