Mandag morgen på hytta, minus 9 grader strålende sol og rimfrost på soveromsvinduene.
Stille deilig morgen på verandaen med en kaffekopp. Rim i busker og trær. En bare nyter det.
Etterhvert kommer også fuglene og holder meg med selskap.
Hjemme igjen til en vakker solnedgang. KAN DAGEN BLI BEDRE.....
Man får jo prøve å komme i litt julestemning, selv om det er to mndr. igjen. Har nå begynt på en stor juleduk. Men blir den ferdig til denne jula? NEI, langt i fra. Men kanskje til neste jul. Stoffet har jeg hatt i 6 år så det haster vel ikke så veldig.
Noen av blomstene i hagen har visst nok ikke forstått at det snart er vinter. Men de er flotte å pynte med inne.
Busker og trær derimot har kastet de fleste bladene på bakken.
Hun som hadde bod ved siden av oss på markedet hadde en gang tenkt at hun skulle begynne å veve. Hun samlet filler og klipte fine remser, og så ble det liggende. Men da hun så mattene mine, ringte hun til mannen sin at han måtte finne dem fram og komme til markedet med dem sånn at jeg kunne få dem. Utrolig flott gjort. Men nå skal alt vevstyret få pause til etter jul.
Rennebom er vel det som står øverst på ønskelista mi til jul. Her har jeg endelig fått laget ei fin flette. Klar til sveiping i veven. Men siden jeg ikke har rennebom, blir det mange turer gjennom huset. 260 tråder må til.
Skillet lager jeg på knaggene i gangen.
Inn i stua, rundt seksjonen. (Den har jeg for øvrig beiset i år, den var syrebeisa furu tidligere)
Inn på kjøkkenet går det, videre inn på vaskerommet, rundt dørhåndtaket ut til gangen. SNU, så er det samme vei tilbake igjen. Gang på gang på gang...... Det ble dagens treningsøkt.
Bagdad kafe.
Her en enda en av mine små rariteter. Et saueskinn med kart over Syria. Dette har jeg kjøpt på Bagdad kafe`. Et meget spessielt sted midt i ørkenen. Det er en liten kafe og butikk, drevet av beduiner. Ellers er der ingenting, bare sand. Har vært der også mange ganger. Utrolig hyggelige mennesker.
Det er litt synd at de ikke har tegnet med vannfast tusj. Men jeg kunne bare komme å bytte neste gang jeg kommer dit......
Endelig var dagen kommet da vi skulle prøve noe nytt. Være med på marked og se om vi kunne selge noe av det vi har laget de siste månedene. Det var sol og fint vær og det så ut til at det var masse folk på hyttene.Tonje rigger til utstillinga.
Vi var heldige med tildelt plass, ved trappa til hotellet. Det blåste litt, utover dagen, da var det godt å ha hotellveggen i ryggen. 
Så var alt klart for salg.
Det var nesten 40 utstillere og masse folk hele dagen. De utstillerne vi snakket med var ganske fornøyde med salget. Det var vi også. Matter og egghøner var mest populært. En erfaring rikere og en kjempehyggelig dag.
Flere bilder hos http://tsjoh.blogspot.com/
Der... var det gjort. Det ble 18 matter som jeg skal stille ut på markedet. Så får vi håpe at noen vil kjøpe. At været blir bra. At det kommer masse folk. At morfar vil passe barna, det vet vi jo selvfølgelig at han vil . Så........ Velkommen til marked på Bortelid på lørdag.
Og disse Q-tips kaninene som er laget av vaskekluter.
Tenkte jeg skulle reklamere litt for SOS barnebyer. De fleste har nok hørt om det og mange støtter en barneby eller har et fadderbarn. De som har besøkt bloggen min han nok forstått at jeg har et spessielt forhold til Damascus. Min mann jobbet for FN der og jeg var "bare" med på lasset. Det jeg gjorde var å lære meg litt arabisk, bli kjent med folk, reise rundt i Syria og sette meg inn i kultur og skikker. Jeg ble rett og slett forelsket i landet og folkene der. De er fantastisk gjestfrie og hyggelige mennesker. Da vi kom hjem til Norge igjen var valget lett å ta, fadder for et barn i SOS barnebyer i Syria. Det var med stor spenning jeg ventet på om noen kunne trenge min hjelp. Endelig var det avgjort , Ghaith ble mitt fadderbarn. Det var en fantastisk gledesfølelse og selvfølgelig måtte vi reise ned for å hilse på.
Barnelandsbyen ligger like utenfor Damascus i fjellene nær grensen til Libanon. Dette bildet er tatt inne i landsbyen. Flott utsikt ned mot Damascus.
Det ble veldig spessielt å møte Ghaith, en flott og veloppdragen gutt. Vi fikk komme på besøk hjemme hos ham. I det huset ,var det 7 barn og SOS mammaen. Vi fikk bare møte Ghaith og mammaen. Ekstra spennende ble det fordi det var bare oss fire, min mann, jeg og de to. Noen få engelske ord kunne brukes ellers var språket arabisk. For å si det sånn så fikk jeg bruk for alle mine arabiskkunskaper både med ord og fakter. En flott og minnerik stund ble det.
Her er vi på trappa utenfor huset de bor i. Er det ikke beundringsverdig at noen velger å bli mamma for 7 foreldreløse eller forlatte barn. Et nydelig menneske er hun, jeg blir glad bare jeg ser på bilde av henne.
Dette er Vivian, min arabisklærer da jeg bodde i Damascus i Syria. Her er hun hjemme i stua hos sine foreldre. På bordet er det bilde av min mann og meg , og det norske flagget. Det står alltid fremme i stua.
Vivian har også besøkt oss her i Norge. Her er hun på verandaen vår.
Vi var mange steder rundt på sørlandet, blant annet på fisketur da vi var på hytta. Det ble kaldt for henne stakkar. Hun kom jo fra 40 grader i Syria til 18 grader hos oss. Den evige klagesangen var, Sonja I am freezing to ice.
Så begynner historien. På Lognavatn i Åseral er det en liten stavkirke. Den er bygget av Håkon Torsland i tilknytning til hans atelier. Det er en katolsk kirke. Han fortalte at den er katolsk fordi de første kirkene i Norge var katolske. Da Vivian er troende katolikk og avhengig av å gå i kirka minst en gang i uka, ble det til at vi dro dit. (10 min.å kjøre fra hytta) .
Inne i kirka ble hun litt skuffet fordi det ikke var noen ikoner eller altrebilder der. Så hun spurte Håkon Torsland om han kunne tenke seg noe fra midtøsten. Det kunne han godt tenke seg.
Sednaya er en liten landsby i fjellene i Syria. Dette er klosteret der. Her har jeg vært 11 ganger, en meget spesiell opplevelse. Etter Jerusalem er dette den største valfarts plassen for de kristene. Men det som er enda mer spessielt er at det er en av de største også for muslimer. På spessielle merkedager er det folk over alt, de sover her og lager mat og ber. Det er kokekar, madrasser, mat, klær, sko og folk over alt.
På trappa opp til klosteret kan en se et bilde av jomfru Maria. Det har vært forskere fra "hele" verden og studert dette. De har visst nok prøvd alt for å fjerne det uten å lykkes. Selvfølgelig er det et sagn om dette også. Det skal jeg ikke ta nå. Dette skulle jo handle om et IKON.
Her er utsikten fra klosteret. Store deler av Syria er ørken, men vakkert er det uansett om alt er brunt. Sednaya, ja. Der bor Vivian`s tante og onkel. Denne tanten var det som fikk oppdraget med å brodere et ikon.
På høsten etter at Vivian hadde vært i Norge, var jeg i Damascus. Da jeg var på besøk hos hennes foreldre, kom onkelen fra Sednaya med disse to flotte broderiene. De er laget av bitte små perler. Så er det fylt på baksiden sånn at det blir forhøyninger på kjolen og kappen. Jeg kjøpte like godt begge to.
Dette broderiet beholdt jeg selv.
Her er Ikonet av jomfru Maria vakkert innrammet og hengt opp ved alteret i Håkon Torsland`s stavkirke.
Oktober 2007 hos Vivian`s foreldre. Hver gang vi er i Syria blir vi invitert hjem til dem.
Thank you to Jackie and John for your hospitality and for all the good food.
Min far var kjøpmann, og de to første butikkene han hadde var sånne med disk med skuffer i til mel og sukker og sånt. Alle kundene sto på utsiden av disken og sa hva de skulle ha og så ble hver enkelt vare hentet av den som sto på innsiden. Min første jobb var selvfølgelig bak disken.
Denne stiftemaskinen hadde min far på kontoret. Fiskesnelle i samme stil. De to tingene har nok ikke noe med hverandre å gjøre, men de har nå havnet her hos skrotnissen.
I fotoavdelingen ser det sånn ut etter at jeg pakket bort 10 kameraer. En kan jo ikke stille ut alt en har. Det første kameraet kommer fra min svigerfar, nr.2 er etter min far, jeg har en del bilder av meg selv som barn . De er tatt med dette kameraet. nr.3 er etter min datters svigerfar, det er et sånt som framkaller bildene etterhvert. nr.4 er det første kameraet til min mann.
Denne flaskebåten hadde vi alltid stående i stua i mitt barndomshjem. Kan tro jeg har beundret den mange ganger og forundret meg over hvordan en kunne bygge en båt inni en flaske.
